Det Norske Akademis Ordbok

gage

gage 
verb
MODERAT BOKMÅLgaget, gaget, gaging
preteritum
gaget
perfektum partisipp
gaget
verbalsubstantiv
gaging
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[gæ`g:ə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av gag
BETYDNING OG BRUK
muntlig
 finne på, legge inn gager
; skjemte
; spøke
; vitse
SITATER
  • all meningsløsheten mens vi går omkring og prater og gag’er
     (Arne Hestenes Galleri Plut 82 1969)
  • han gag’er fort og energisk når han skal være verbal
     (Dagbladet 1971/208/17/1)