gabb substantiv BØYNINGen; gabben genus maskulinum ubestemt artikkel en bestemt form entall gabben UTTALE[gab:] ETYMOLOGI til dialektalt gabbe 'fyke, ryke', beslektet med gov, gove BETYDNING OG BRUK dialektalt noe som fyker ; fykende støv, damp eller røyk SITAT gabb, støv og agner stod i røk over dem (Johan Bojer Samlede verker I 80)
