Det Norske Akademis Ordbok

gunner

gunner 
substantiv
BØYNINGen; gunneren, gunnere
UTTALE[gø`n:ər]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
til engelsk gun 'gevær; pistol', avledet med suffikset -er
BETYDNING OG BRUK
muntlig
 skytevåpen
SITATER
  • Maiken hadde spurt om gunneren var ladd
     (Morten Jørgensen Sennepslegionen 278 1987)
  • han hadde aldri stått overfor … ranere med ordentlige gønnere
     (Jo Nesbø Sorgenfri 299 2002)
  • de [skrøt] av hvor … tøffe de var: Fy faen, jeg stakk bare gunner’n oppi trynet på’n så’n nesten dreit på seg
     (Kjetil Stensvik Østli Politi og røver LBK 2009)
  • lære å bruke gunner
     (Zeshan Shakar Tante Ulrikkes vei 158 2017)