Det Norske Akademis Ordbok

gås

gås 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; gåsen / gåsa, gjess
genus
maskulinum / femininum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
gåsen / gåsa
ubestemt form flertall
gjess
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[gå:s]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt gás
BETYDNING OG BRUK
fellesbetegnelse for en gruppe store til mellomstore fugler i andefamilien med lang hals og forholdsvis lange ben
 | jf. tamgås
SITATER
UTTRYKK
skvette vann på gåsa
  • det er som å skvette vann på gåsa
     | det er uten virkning, nytteløst
  • all den forakt og galle som er øst ut over [Puccinis operaer] har vært som å skvette vann på en gås
     (Børre Qvamme Musikk 156 1944)
1.1 
kjøtt, stek av gås
EKSEMPEL
  • ha gås til hovedrett
SITAT
  • jeg som lovet bot og bedring og «Forloren gulrot stekt som Fasan». Jeg spiste gås … nyttårsaften … fet sådan … svært fet
     (Einar Rose Ingen rose uten torner 122 1954)
overført, nedsettende
 tåpelig, dum kvinne
EKSEMPEL
  • en dum gås
SITATER
  • De, som synes jeg er en koket gaas
     (Gunnar Heiberg Samlede dramatiske verker II 28)
  • – Nei, hvad pokker aner jeg hvad den gåsa mener, tenkte Doffen
     (Peter Bendow Med egen inngang 121 1933)
  • frk. Varnæs, den gåsa, aner vel ikke hvad kokain er engang
     (Peter Bendow Med egen inngang 132 1933)
  • den ondskapsfulle, innbilske gåsa!
     (May B. Lund … ikke stykkevis og delt LBK 1998)
  • ikke gjør som mora di sier, Jens, mora di er ei gås!
     (Ole Paus Pauspoeten 187 2020)
     | i visen «Ikke gjør som mora di sier»
skogbruk, dialektalt, overført
 flekkråte (ringråte) i bartrær fremkalt av stokk-kjuke