gåbort
substantiv
UTTALE[gå:`bort]
ETYMOLOGI
substantivering av gå bort eller forkortet form av gåbortklær e.l.
BETYDNING OG BRUK
muntlig, sjelden
det å gå bort
; det å gå i selskap, på fest e.l.
SITATER
-
de subbeside [skjørtene] er til festlig gåbort(Østlandets Blad 1969/127/6/3)
-
til litt finere gå-bort bruker [hun] denne lange bomullskjolen med beskjeden utringning og puffermer(VG 13.05.1974/26)