Det Norske Akademis Ordbok

førsten

førsten 
substantiv
Informasjon
BØYNINGubøyelig
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[fø´rst(ə)n]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
bestemt form entall av norrønt fyrsta 'første tid'
BETYDNING OG BRUK
muntlig
 begynnelsen
UTTRYKK
fra førsten av
 | i/på førsten
i eller fra begynnelsen
; fra den første tid
 | jf. førstning
  • det [tok] ligesom til at blive lysere, i førsten som maaneskin, men jo længere de kom, des lysere blev det
     (P.Chr. Asbjørnsen Norske Folke-Eventyr (1871) 6)
  • han [tok] paa at fortælle, hvorledes det var gaaet med ham fra førsten af
     (P.Chr. Asbjørnsen Norske Folke- og Huldre-Eventyr 192 1879)
  • Robert var innmari hyggelig på førsten
     (Siri Kristiansen Siris dagbok 23 2004)