følgeskap - Det Norske Akademis ordbok

følgeskap

substantiv

BØYNINGet

UTTALE[fø`l:ə-]

ETYMOLOGI

avledet av følge med suffikset -skap

BETYDNING OG BRUK

litterært

det å følge

; det å slå følge

; ledsagelse

SITATER

jeg lovede den mørkrædde følgeskab lige til Beierbroen

(P.Chr. Asbjørnsen Norske Folke- og Huldre-Eventyr 167 1879)
[hun vil at] jeg skal skrive til følgeskab; ti hun trøster sig ikke til at skrive alene

(Bjørnstjerne Bjørnsons fortællinger 270)
jeg tror ikke at jeg kan gavne eder saa meget med mit følgeskap

(Sigrid Undset Husfrue 477 1921)

person som følger, ledsager (noen)

; følge

SITAT