fåne
substantiv
BØYNINGen; fånen, fåner 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
fånen
ubestemt form flertall
fåner
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[få:`nə]
ETYMOLOGI
jf. svensk fåne 'tosk'
BETYDNING OG BRUK
dialektalt
uvettig skapning
; tåpe
SITATER
-
han stumler i vei som en fåne, skremmer dyrene og plager henne
-
en fåne, som ikke visste hva han ville