fysiognomikk
substantiv
UTTALE[fysiognomi´k:], [fysionomi´k:]
ETYMOLOGI
avledet av fysiognomi med
suffikset -ikk
BETYDNING OG BRUK
om eldre forhold
lære(n) om ansiktstrekkene som uttrykk for sjelelige egenskaper
SITATER
-
fysiognomiken har gjort sig det til opgave å måle hodeskaller og ansiktsproporsjoner for dermed å finne noe ut om den intellektuelle karakter hos de forskjellige mennesker. Man glemmer at det ikke er hjernen som ligger i dagen, men hjerneskallen, [som kan] lage gåter som bær i helt annen retning enn psykologien
-
fysiognomikken var en populær lære på [Øvre Richter] Frichs tid, og gikk i korthet ut på at menneskenes ytre – særlig ansiktstrekkene – skulle være uttrykk for indre, sjelelige egenskaper