Det Norske Akademis Ordbok

fysikk

fysikk 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; fysikken
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
fysikken
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[fysi´k:]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
via latin physica, fra gresk physike (tekhne) 'naturlære', avledet av physis 'natur'
BETYDNING OG BRUK
1 
læren om den livløse naturen
; vitenskap som beskjeftiger seg med naturlovene som gjelder for den uorganiske natur, f.eks. for materie (stoff), bevegelse og energi, og som bl.a. omfatter mekanikk, elektrisitetslære og magnetisme, optikk, kjerne- og elementærpartikkelfysikk
SITATER
  • denne lov var ledestjernen for den klassiske fysikk
     (Carl Fred. Holmboe Michael Faraday 69 1943)
  • de hovedsetninger som vår tids fysikk er bygget på
     (Alf B. Bryn Tinder og banditter 33 1943)
  • med balstyrig temperament spratt [tennisballen] videre på en måte som motsa fysikkens enkleste lover
     (Johan Borgen Jenny og påfuglen 54 1949)
2 
i bestemt form
 
fysikken
 skolespråk, muntlig
 sal hvor det undervises i fysikk
; fysikksal
EKSEMPEL
  • elevøvelser på fysikken
3 
kroppens alminnelige bygning og helsetilstand, især med hensyn til muskelstyrke og utholdenhet
; konstitusjon
EKSEMPEL
  • ha en utmerket fysikk
SITAT
  • nesten alt valpefettet er borte … hun har fått en helt ny fysikk
     (Trude Marstein Så mye hadde jeg 310 2018)