Det Norske Akademis Ordbok

fyrverkeri

fyrverkeri 
substantiv
MODERAT BOKMÅLet; fyrverkeriet, fyrverkerier
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
fyrverkeriet
ubestemt form flertall
fyrverkerier
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[fyrværkəri:´], [fy:´rværkəri]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av foreldet fyrverk, etter tysk Feuerwerk, med suffikset -eri
BETYDNING OG BRUK
(avfyring av) små raketter, hylser o.l. med brennbare eller eksplosive stoffer for å oppnå lys- og knalleffekter, brukt til signalering eller festligheter
 | jf. festfyrverkeri
SITATER
  • skynd dig, Lily, bed Johan faa fyrverkeriet opsat
     (Asta Graah Bolander Folk 15 1890)
  • nyttårsaften sittende i en leilighet mens stjerneskudd og fyrverkeri og sprit blandet seg med natten
     (Pedro Carmona-Alvarez Rust LBK 2009)
  • det smalt og blinket som det rene fyrverkeri
     (Tor Åge Bringsværd Slipp håndtaket når du vrir LBK 2011)
overført, om noe som er effektfullt, livlig
EKSEMPLER
  • et fyrverkeri av farger
  • et fyrverkeri av en fotballkamp
SITATER
  • et fyrverkeri av latter
     (Per Mork Dyr jord 23 1915)
  • et fyrverkeri av et menneske
     (Gudbrandsdølen 24.10.1967/7)
  • både som lektyre og som teater møter Peer Gynt oss med et fyrverkeri av oppfinnsomhet og fantasi
     (Daniel Haakonsen Henrik Ibsen 126 1981)
  • hun takket ikke nei til en dram og hun var ikke den første som gikk i seng, nei, moren din, hun var et fyrverkeri
     (Stig Aasvik Lofotveggen 103 2017)