Det Norske Akademis Ordbok

fyrverker

fyrverker 
substantiv
BØYNINGen; fyrverkeren, fyrverkere
UTTALE[fy:´rværkər]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
etter tysk Feuerwerker
BETYDNING OG BRUK
især sjømilitærvesen, om eldre forhold
 (marine)befalingsmann med ansvar for arbeider og tilsyn med ammunisjon og fyrverkerisaker
SITAT
  • i 1728 kom [han] tilbake til Norge som fyrverker (underoffiser og offisersaspirant) ved det bergenske artillerikompani
     (Trygve Width Eventyrlyst 197 1944)