fyrverker
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; fyrverkeren, fyrverkere 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
fyrverkeren
ubestemt form flertall
fyrverkere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[fy:´rværkər]
ETYMOLOGI
etter tysk Feuerwerker
BETYDNING OG BRUK
især sjømilitærvesen, om eldre forhold
(marine)befalingsmann med ansvar for arbeider og tilsyn
med ammunisjon og fyrverkerisaker
SITAT
-
i 1728 kom [han] tilbake til Norge som fyrverker (underoffiser og offisersaspirant) ved det bergenske artillerikompani