Det Norske Akademis Ordbok

fyrstikk

fyrstikk 
substantiv
BØYNINGen; fyrstikken, fyrstikker
UTTALE[fy´rstik]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
annet ledd til stikke (substantiv)
BETYDNING OG BRUK
pinne av tre eller kartong, med hode som blir antent ved stryking mot en riveplate
 | jf. sikkerhetsfyrstikk, svovelstikke, voksfyrstikk, fosforfyrstikk
EKSEMPLER
  • barns lek med fyrstikker var årsaken til brannen
  • er det noen her som har lighter eller fyrstikker?
  • ofte brukt i sammenligning
     
    bjelkene knakk som fyrstikker
SITATER
  • da fenget den første fyrstikken
     (Johan Borgen Lillelord 235 1955)
  • godset Ekeberg hadde uendelige mengder aspetrær å produsere fyrstikker av
     (Jens Bjørneboe Drømmen og hjulet 31 1964)
  • han lå på kne med en liten plastflaske rødsprit og esken med fyrstikker
     (Arild Nyquist Giacomettis forunderlige reise 154 1988)
  • ingen lekte med fyrstikker eller falt i brønnen
     (Atle Næss Østre linje 274 1994)
  • vinden blåser ut fyrstikken
     (Victoria Kielland I lyngen 12 2013)
  • fyrstikker er laget av osp fordi veden brenner rolig
     (Arnodd Håpnes Trær i Norge 71 2017)