Det Norske Akademis Ordbok

fyrighet

fyrighet 
substantiv
BØYNINGen; fyrigheten
ETYMOLOGI
avledet av fyrig med suffikset -het
BETYDNING OG BRUK
litterært
 det å være fyrig
; ildfullhet
SITATER
  • fyrighed i aanden
     (J.S. Welhaven Samlede Digterverker I 181)
  • [vinen] kunne nok jage motet opp i en ung, beskjeden gutt og for en kort stund bringe fyrigheten tilbake i den eldres sviktende lemmer
     (Atle Næss Kraften som beveger 22 1990)