Det Norske Akademis Ordbok

fynd

fynd 
substantiv
UTTALE[fyn:]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt fyndr 'det som føles, merkes', omlydt sideform til fund, mulig betydningspåvirkning fra fyndig
BETYDNING OG BRUK
1 
litterært, foreldet
 kraftig virkning
; kraft
; virkningsfullhet
SITAT
UTTRYKK
med fynd og klem
så det er kraftig virkning i det
; til gagns
  • han [hugger] om sig med fynd og klem
     (J.S. Welhaven Samlede Digterverker II 143)
  • om De bare vilde [si at Fjordbotns skal ha skolehus først av alle] – med fynd og klem og bent i synet paa dem
     (Bernt Lie Mot Overmagt 71 1907)
  • som takk føyses jeg bort med fynd og klem
     (Sunniva Lye Axelsen Følge meg alle mine dager LBK 2011)
2 
mest litterært
 kraft, korthet og rammende evne (i uttrykksmåte)
EKSEMPEL
  • si noe med fynd
SITATER
  • presten maatte le av hendes veltalenhed og fynd
     (Bernt Lie Mot Overmagt 70 1907)
  • med fynd kunne han konkludere at dikterens følelser … ikke har gått upåaktet hen
     (Marianne Egeland Hvem bestemmer over livet? 61 2000)