Det Norske Akademis Ordbok

futte

futte 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLfuttet, futtet, futting
preteritum
futtet
perfektum partisipp
futtet
verbalsubstantiv
futting
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[fu`t:ə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av futt
BETYDNING OG BRUK
om krutt e.l.
 antennes med et lite knall
; sprake
; gnistre
SITATER
  • den første fyrstikken futtet og sluknet. Han måtte tenne en til
     (Agnar Mykle Lasso rundt fru Luna 171 1954)
  • overført
     
    de politiske fusentasterier og revolusjoner som har futtet fra seg på kontinentet
     (Jens Bjørneboe Drømmen og hjulet 19 1964)
  • overført
     
    mellem alle de sløve saa man hist og her en fyr, som futtet av iver
     (Johan Bojer Samlede verker I 175)
UTTRYKK
futte av
1 
flamme
; brenne opp
  • ah, det var en plaisir! Tre slotte futtede af i tre dage
     (Vilhelm Krag Isaac Seehuusen 243 1900)
2 
sjelden, med skifte av subjekt
 antenne
; fyre av
  • [han] har futtet et snigskud av
     (Aftenposten 1923/101/1/6–7 Herman Wildenvey)