fusing
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; fusingen, fusinger 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
fusingen
ubestemt form flertall
fusinger
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[fu:´siŋ]
ETYMOLOGI
fra engelsk fusing, verbalsubstantiv til fuse 'smelte sammen'
BETYDNING OG BRUK
sammensmeltning, især av glassplater
SITAT
-
nye teknikker, blant annet fusing som er en spesiell sammensmeltingsteknikk av hele glassplater(Bergens Tidende 18.11.1994/25)