fusilier
substantiv
BØYNINGen; fusilieren, fusilierer 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
fusilieren
ubestemt form flertall
fusilierer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[fysilje:´]
ETYMOLOGI
fra fransk fusilier 'skytter, infanterist', avledet av fusil 'gevær'
BETYDNING OG BRUK
militærvesen, særlig om eldre franske
og britiske forhold
fotsoldat, opprinnelig utrustet med flintlåsgevær
SITATER
-
artilleriets, gardens, grenaderenes, fusilierenes og husarenes uniformer(Allers 1921/nr. 27/13)
-
forfulgt av en bataljon nordslesvigske grenaderer og fusilierer(Bergens Tidende 20.12.1962/10)
-
overførtbak ham vandret restene av den store hær, fusilierene Marcus Nilsen og Chris Andersen, med senket hode og subbende skritt