Det Norske Akademis Ordbok

furete

furete 
adjektiv
MODERAT BOKMÅLfurete
flertall
furete
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[fu:`rətə]Uttale-veiledning
VARIANTfuret
ETYMOLOGI
avledet av fure med suffikset -ete
BETYDNING OG BRUK
som er forsynt med furer
SITATER
  • skummel, furet pande
     (J.S. Welhaven Samlede Digterverker III 68)
  • furet kind
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter I 326)
  • ja, vi elsker dette landet, som det stiger frem, furet, vejrbidt over vandet
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede Digte I 45)
     | fra Norges nasjonalsang
  • hendes smale, gustne og furede ansigt
     (Sigrid Undset Vaaren 34 1914)
  • en jevn vadmelsklædt arbeider, … sterkt furet av årene
     (Carl Schøyen Tre stammers møte 163 1919)
  • hun lente seg inn mot den furete barken på den breie stammen
     (Kjersti Scheen Månefeen LBK 1993)
  • gyldne og furete ansikter
     (Christopher Friis-Baastad Grøndahl og Arne Svingen Ayatollah highway LBK 2002)
  • fars furete ansikt
     (Jan Kjærstad En tid for å leve 103 2021)