Det Norske Akademis Ordbok

funtus

funtus 
interjeksjon
UTTALE[fu´ntus]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
jf. dansk funtus, omdannelse av funnet, perfektum partisipp av finne, med latinsk endelse -us
BETYDNING OG BRUK
sjelden, spøkefullt
 jeg har (funnet) det!
; heureka
SITAT