funk
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; funken 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
funken
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[føŋ:k]
ETYMOLOGI
fra amerikansk-engelsk funk, grunnbetydning 'stank; vond lukt'
BETYDNING OG BRUK
musikk
sterkt synkopert sjanger innen svart musikk med elementer
av jazz, rock og soul
SITATER
-
nok en discoteque soul – Dance to the Music plate. Dette er dagens soul-musikk. Funk i ordets rette (platte?) betydning(Dagbladet 1973/198/14/6)
-
funk [er] svært rytmisk preget, «glad» musikk, korte hoppende toner og temaer, vel egnet for f.eks. disco(VG 11.12.1980/35/1)
-
nye rytmer som fikk en av bassistene til å spille funk i stedet for rock på ei låt hvor man ikke skulle tro at det var mulig(Jon Ewo Etterpå er du en helt annen mann 134 1996)