fundus
substantiv
BØYNINGen; fundusen, fundi 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
fundusen
ubestemt form flertall
fundi
UTTALE[fu´ndus]
ETYMOLOGI
fra latin fundus 'bunn'
BETYDNING OG BRUK
anatomi
forstørret del av et hulorgan, som ligger lengst borte
fra organets åpning eller munning
| jf. symfyse-fundus-mål