fulminant
adjektiv
BØYNINGfulminant, fulminante 
nøytrum
fulminant
flertall
fulminante
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[fulmina´nt]
ETYMOLOGI
fra fransk fulminant, presens partisipp av fulminer, av latin fulminare 'lyne'
BETYDNING OG BRUK
1
litterært
lysende
; strålende
; blendende
SITATER
-
Beethovens fulminante sonate for pianoforte og violin i A
-
fulminante ledende artikler og afhandlinger
-
han huskede nok den fulminante skjønhed, da hun var ung
2
medisin, om sykdom
som setter inn raskt og kraftig
SITAT
-
ved fulminant leversvikt er mortaliteten … meget høy(Tidsskrift for Den norske lægeforening 1994/1168)| jf. mortalitet