fulltreff
substantiv
MODERAT BOKMÅLet 
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
jf. fulltreffer
BETYDNING OG BRUK
1
muntlig
det å treffe (mål, blink e.l.) perfekt
SITAT
-
noen [må] ha fått fulltreff på tennisballen, for den traff meg i bakhodet(Kristian Klausen Akilles LBK 2011)
UTTRYKK
virke ved fulltreff
militærvesen, om prosjektil
virke med sin hele masse, med full virkning
2
muntlig, overført
helt riktig svar
EKSEMPEL
-
få fulltreff