Det Norske Akademis Ordbok

fulltallig

fulltallig 
adjektiv
BØYNINGfulltallig
ETYMOLOGI
etter tysk vollzählig
BETYDNING OG BRUK
som har sitt bestemte, fastsatte fulle antall
EKSEMPEL
  • forsamlingen var fulltallig
SITATER
  • mødet var fuldtalligt
  • bryllupet var første og siste gang familien Strand og familien Hagen skulle møtes fulltallige, med alle onkler, tanter og gjenlevende besteforeldre
     (Line Baugstø Brist LBK 1994)