fullrettes
adjektiv
BØYNINGubøyelig
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
etter norrønt fullréttis(maðr)
BETYDNING OG BRUK
om forhold i norrøn tid
som har rett til fulle bøter for påført rettskrenkelse
SITAT
-
[han ble] ikke regnet for fuldrettes mand