Det Norske Akademis Ordbok

fullkommengjøre

fullkommengjøre 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLfullkommengjørelse, fullkommengjøring
verbalsubstantiv
fullkommengjørelse, fullkommengjøring
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
gjøre fullkommen
SITATER
  • dette at en dikter aldri må nøye seg med det lettvint første utkast, men plikter å foreta, kanskje gang på gang, en energisk gjennomarbeidelse, dels for å fullkommengjøre det sproglige uttrykk
     (Francis Bull Nordisk kunstnerliv i Rom 104 1960)
  • i folkenes liv betydde [ifølge Halvdan Koht] klassenes kamp om makt bare en fullkommengjøring av nasjonen
     (Hans Fredrik Dahl Norge mellom krigene (1975) 84)
  • fullkommengjøre dagliglivet
     (Trond Berg Eriksen Augustin 204 2000)
  • dypest i mange eventyr ligger en lengsel etter livets mening og menneskelig fullkommengjøring
     (Nina S. Alnæs Varulv om natten 39 2003)