fullendthet
substantiv
MODERAT BOKMÅLen 
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
litterært
det å være fullendt, fullkommen
SITATER
-
Molière tilhørte en tidsalder der hvilte i sin fuldendthet
-
en materialbehandling som vel aldri noensinne er blitt overtruffet i fullendthet og eleganse