fulfulde
substantiv
BØYNINGen / et; fulfulden 
genus
maskulinum / nøytrum
ubestemt artikkel
en / et
bestemt form entall
fulfulden
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[fulfu`ldə]
ETYMOLOGI
fra en variant av fulfulde
BETYDNING OG BRUK
vestafrikansk språk som brukes av fulaniene
SITAT
-
doktorgradskurs i de to språkene bambara og fulfulde(apollon.uio.no 2003)