fuga - Det Norske Akademis ordbok

fuga

substantiv

MODERAT BOKMÅLen; fugaen, fugaer

genus

maskulinum

ubestemt artikkel

bestemt form entall

fugaen

ubestemt form flertall

fugaer

FULL BOKMÅLSNORM

UTTALE[fu:´ga]

ETYMOLOGI

via italiensk fuga, av latin fuga 'flukt'; samme ord som fuge

BETYDNING OG BRUK

musikk

fuge

SITATER

trestemmig fuga

(Halfdan Kjerulfs dagbøker for årene 1833, 1840, 1850, 1851 172)
for å gi kunsten et friere spill knyttet han en fuga til preludiet

(Karsten Alnæs Historien om Europa 2 LBK 2004)