Det Norske Akademis Ordbok

fuffens

fuffens 
substantiv
UTTALE[fu´f:(ə)ns]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra svensk fuffens, av uviss opprinnelse
BETYDNING OG BRUK
noe mistenkelig
; noe skummelt
; muffens
 | jf. fiffel
SITATER
  • det må være noe fuffens med hennes fødselsattest – hun kan umulig være så gammel som hun gir seg ut for
     (Verdens Gang 18.10.1950/5)
  • den teori står nå sterkt, at det ikke har vært noe fuffens med stemmesedlene i det hele tatt, men at det hele skyldtes hastverk ved opptellingen
     (VG 23.01.1962/2)