Det Norske Akademis Ordbok

frøyn

frøyn 
adjektiv
BØYNINGfrøynt
UTTALE[frøin]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
til frau; beslektet med frønnet
BETYDNING OG BRUK
dialektalt
 som lett brister eller faller fra hverandre
; porøs
; skjør
EKSEMPEL
  • frøyn jord
SITAT
  • helt til 6.–7. januar hadde de juletrær til salgs. Men da var de nokså «frøyn»
     (Stjørdalens Blad 29.01.1955/2)
     | da drysset de
dialektalt
 ømtålig
; sart
SITAT
  • nede i bugterne og vikerne langs fjordene var det ingen sak at faa voksteren frem hos slike frøine planter
     (Peter Egge Inde i Fjordene 37 1920)
2.1 
overført
 lettpåvirkelig
; skjør
SITAT
  • selvfølelsen [er] betydelig mer frøyn [på Steinkjer] enn mange steder
     (Innherreds Folkeblad Verdalingen 20.07.1999/3)