Det Norske Akademis Ordbok

fristille

fristille 
verb
BØYNINGfristilling
ETYMOLOGI
se også fristillelse
BETYDNING OG BRUK
1 
stille til fri disposisjon, utnyttelse
; frigjøre
SITAT
  • [lyrikeren] Gunvor Hofmo … fristiller sine krefter
     (Jan Erik Vold Mørkets sangerske 415 2000)
2 
gi (noen) (mer) fri og uavhengig stilling (i forhold til samarbeidspartnere, avtaler, regler e.l.)
SITATER
  • [håndballspilleren] ønsket å bli fristilt fra sin kontrakt med Runar
     (Sandefjords blad 04.02.2016/1)
  • en god faktaforteller [kan] også være overbevisende, men det er noe ved det å fristille seg fra faktastoffet som frister
     (Kurt Aust De usynlige brødre 110 2006)
  • deler av statsforvaltningen er skilt ut som fristilte selskaper
     (Gudmund Hernes Med på laget 36 2007)
2.1 
stille (noen) fritt med hensyn til stemmegivning
EKSEMPEL
  • partiet fristilte sine representanter i abortspørsmålet
SITAT
  • når Erling Norvik blir formann i Høyre, er han selvsagt ikke spesielt «fristilt» i forhold til andre
     (Aftenposten 1984/85/1/2–3)