frigge
substantiv
BØYNINGen; friggen, frigger 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
friggen
ubestemt form flertall
frigger
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[fri`g:ə]
ETYMOLOGI
avledet av norrønt Frigg, navn på gudinne
BETYDNING OG BRUK
dialektalt
(stor, grovbygget) kvinne
SITATER
-
[på natten] kom der ind … en stor svær frigge med … en lang blank kniv i haanden
-
han hadde fått en ordentlig skrekk i livet da den blåklædde friggen kom … hun var mor hans, sa de