Det Norske Akademis Ordbok

frenke

frenke 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; frenken, frenker
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
frenken
ubestemt form flertall
frenker
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[fre`ŋkə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt frænka, frenka, forkortet form av frændkona; se frendekone
BETYDNING OG BRUK
foreldet eller arkaiserende
 kvinnelig slektning
SITATER
  • [du lot hungre] min høie frænke
     (G.A. Gjessing (oversetter) Den ældre Edda 253 1899)
  • Arinbjørn ble fælende harm da han hørte at Tora, frenken hans, var blitt trellkvind kalt
     (Hallvard Lie (red.) Islandske ættesagaer I 127 1951)
  • [min gutt] kaldte mig både for kærest og frænke
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 62)