fremtvingelse
substantiv
MODERAT BOKMÅLen 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
VARIANTframtvingelse
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til fremtvinge avledet med suffikset -else
BETYDNING OG BRUK
litterært
det å fremtvinge(s)
SITATER
-
fremtvingelse af en handling
-
fremtvingelsen av en fornuftigere innstilling til å møte vanskelighetene(Samtiden 1937/339 Aslak Bøe)