fremmøter
substantiv
BØYNINGen 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
VARIANTframmøter
BETYDNING OG BRUK
sjelden
person som møter frem
SITAT
-
de faste fremmøtere har alltid vært uhyre trofaste(Farmand 1969/36/63/1)