fremmedherre
substantiv
BØYNINGen 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
mann som er herre, hersker
i et land, område e.l. som han ikke kommer fra selv (og som dermed
er fremmed sett i innbyggernes perspektiv)
SITAT
-
de som hadde militær makt til å samle [Italia], var fremmedherrer som aldri hadde byenes fulle tillit