fremling
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; fremlingen, fremlinger 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
fremlingen
ubestemt form flertall
fremlinger
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[fre`mliŋ]
ETYMOLOGI
fra svensk främling
BETYDNING OG BRUK
sjelden
fremmed, utenforstående person
SITATER
-
overførtkroppen var en fremling i Rakels klær
-
sjøfarer og vandrer, en rotløs fremling, uten adresse