Det Norske Akademis Ordbok

frankfurter

frankfurter 
substantiv
Informasjon
BØYNINGen; frankfurteren, frankfurtere
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
frankfurteren
ubestemt form flertall
frankfurtere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[fra´ŋkfurtər]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra tysk Frankfurter, avledet av stedsnavnet Frankfurt; jf. suffikset -er
BETYDNING OG BRUK
1 
innbygger av Frankfurt
; person fra Frankfurt
SITATER
  • frankfurterne betragtede de kroninger, som de bivaanede, som høidepunkter i sit liv
     (Clara Tschudi Goethes Moder 14 1916)
  • slik de nå befant seg nede i Frankfurt skilte ikke 1990-tallets frankfurter seg det minste fra en frankfurter anno 1914
     (Dag Solstad 16-07-41 LBK 2002)
2 
(tykk eller tynn) røkt pølse av svinekjøtt som spises kokt eller grillet
 | jf. wienerpølse
SITAT
  • jeg tilsto [å ha tatt] de to meterne Frankfurter og brast i gråt og sa: «Jeg var så sulten, hr. dommer,»
     (Axel Kielland Farlige hvetebrødsdager 21 1946)