franker
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; frankeren, frankere 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
frankeren
ubestemt form flertall
frankere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[fra´ŋkər]
ETYMOLOGI
fra senlatin franci (flertall); jf. norrønt frankar (flertall) 'personer fra Frankerriket'
BETYDNING OG BRUK
medlem av en germansk stamme som erobret Frankrike på
500-tallet
SITATER
-
frankerne [forsatte] sjøhandelen på Norden(A-magasinet 01.11.1930/10 Eivind S. Engelstad)
-
gisler … samles fra alle de riker som Attila har undertvunget, Hagen fra frankernes, kongedatteren Hildegunn fra burgundernes, og Walther fra vestgoternes
-
jf.naar tyskerne og frankerne har faaet ihjelslaaet alle sine unge folk, saa ta’r de nok imod fremmede| franskmennene