Det Norske Akademis Ordbok

franc

franc 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; francen, franc
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
francen
ubestemt form flertall
franc
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[fraŋ:]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra fransk franc, muligens forkortelse for Francorum rex 'frankernes konge'
BETYDNING OG BRUK
myntenhet i Sveits, Liechtenstein og flere afrikanske stater (og tidligere i Frankrike, Luxembourg og Belgia)
SITATER
  • de tre millioner franks som den konstituerende forsamling [i Frankrike] bevilgede til et experiment
     (Marcus Thrane Arbeidere, forén dere! 87)
  • daglønnerne faar halvanden frank og kosten for en arbeidsdag
     (Nils Kjær Samlede Skrifter IV 54)
     | i skildring fra Capri
  • en to francs hore på soldatbordellet
     (Hans Børli Dag og drøm 132 1978)
  • han vekslet inn reisesjekker for to tusen francs og kjøpte mat og vin på veien hjem
     (Lars Saabye Christensen Sneglene 13 1987)
  • mine franske franc er vekslet inn i bunker med fettede marokkanske dirhams i en av de små avlukkene på boulevarden
     (Ari Behn Bakgård 169 2003)
UTTRYKK
tung franc
 (etter fransk le franc lourd)
om eldre franske forhold
 ny franc (etter formaljustering av pengeverdien i Frankrike i 1960, da den gamle ble verdt 1 centime)