Det Norske Akademis Ordbok

fragå

fragå 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLfragåelse
verbalsubstantiv
fragåelse
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
1 
i passiv
 gå vekk fra
; forlate
SITAT
  • den ydmykende frykten for å bli fragått til fordel for en som er mer fruktbar
     (Tove Nilsen Lystreise LBK 1995)
2 
trekkes fra
; ikke regnes med
; komme til fradrag
EKSEMPEL
  • av dette beløpet fragår omkring 100 kroner
3 
litterært, sjelden
 gå fra
; ikke stå ved
 | til forskjell fra vedgå
SITATER
  • døbeseddelen [kan ikke] fragaaes
     (Henrik Ibsen Efterladte Skrifter I 264)
  • majoren [spurte] hvorfor hun hadde fragått sin forrige bekjennelse om det forsvunne lerret
     (Margit Harsson Stein LBK 2000)