Det Norske Akademis Ordbok

fråtser

fråtser 
substantiv
BØYNINGen; fråtseren, fråtsere
UTTALE[frå`tsər]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av fråtse med suffikset -er
BETYDNING OG BRUK
person som fråtser (i mat)
SITATER
  • se hvilken fraadser og vindranker, tolderes og synderes ven
     (Matt 11,19 eldre oversettelse; 2011: storeter)
  • florentineren Ciacco … representerer all verdens fråtsere og matmonser
     (Trond Berg Eriksen Reisen gjennom helvete (2000) 130)
  • ikke vil vi bli sett på som fråtsere ved frokostbordet, og ikke vil vi ese ut i voldsomme proporsjoner som et resultat av denne fråtsingen heller
     (Bergensavisen 26.04.2011/21)