Det Norske Akademis Ordbok

forvisning

forvisning 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; forvisningen, forvisninger
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
forvisningen
ubestemt form flertall
forvisninger
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[fårvi:´sniŋ]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til forvise, avledet med suffikset -ning
BETYDNING OG BRUK
det å forvise(s)
; deportasjon
EKSEMPEL
  • dømmes til forvisning
SITATER
  • [han] følte sit ophold i den lille stad som en forvisning
     (Vilhelm Krag Isaac Seehuusen 3 1900)
  • mens Rikard er i Irland, kommer Henrik tilbake fra sin forvisning, alle slutter sig til ham
     (Lorentz Eckhoff William Shakespeare 110 1939)