Det Norske Akademis Ordbok

forvede

forvede 
verb
MODERAT BOKMÅLforvedet, forvedet, forveding
preteritum
forvedet
perfektum partisipp
forvedet
verbalsubstantiv
forveding
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[fårve:´ə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet med prefikset for- av ved; jf. tysk verholzen, verhölzern
BETYDNING OG BRUK
refleksivt
 
forvede seg
 botanikk
 bli til ved
 | jf. lignifisere
EKSEMPEL
  • stilkene forveder seg
SITAT
  • orens hunrakler [er] forvedet og kongleaktige
     (Knut Fægri Norges planter I 118 1958)