forstøtning
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; forstøtningen, forstøtninger 
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
forstøtningen
ubestemt form flertall
forstøtninger
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[fårstø´tniŋ]
BETYDNING OG BRUK
bygningsfag
SITAT
-
det gikk an å reise en så stor kuppel hvilende i seg selv, «senza armadura» d.v.s. uten forstøtninger