forstrekning
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; forstrekningen, forstrekninger 
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
forstrekningen
ubestemt form flertall
forstrekninger
UTTALE[fårstre´kniŋ]
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til forstrekke, avledet med suffikset -ning
BETYDNING OG BRUK
1
det å forstrekke(s)
2
beløp som man forstrekker noen med
SITAT
-
[han] garanterede hos et handelshus for den nødvendige forstrækning