Det Norske Akademis Ordbok

forspise

forspise 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLforspisning
verbalsubstantiv
forspisning
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[fårspi:´sə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
etter tysk verspeisen; jf. for-
BETYDNING OG BRUK
1 
spise for mye
SITAT
  • nu gik det løs paa egte norsk forspisning
     (Otto Sverdrup Nyt Land I 339 1903)
2 
refleksivt
 
forspise seg
 spise for mye, så man får vondt eller tar skade av det
EKSEMPEL
  • forspise seg på noe
SITATER
  • legene fant ikke annen årsak enn at han måtte ha forspist seg
     (Richard Herrmann Victoria 40 1987)
  • du forspiste deg på søtsaker og fettmat – tårnhøye cheeseburgere, popcornballer i karamell, stekte sandwicher med banan og peanuttsmør
     (Kjetil Rolness Elvis Presley 19 1998)
  • overført
     
    all den romantikk den forrige generasjon hadde forspist seg på
     (A-magasinet 31.01.1929/13)
3 
i adjektivisk perfektum partisipp
 
forspist
 om person, dyr
 som har spist for mye eller stadig spiser for mye
; tykk
EKSEMPEL
  • en forspist levemann
SITATER
  • saa forspist, som de [hundene] var, indsaa vi snart, at vi ikke maatte drive paa for længe i ett kjør
     (Otto Sverdrup Nyt Land II 453 1903)
  • Gusten var oppspilt og forspist, han vridde seg som en makk på fanget hennes
     (Ragnhild Nilstun For kjærlighets skyld LBK 2002)