Det Norske Akademis Ordbok

forslagen

forslagen 
adjektiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLforslagent
nøytrum
forslagent
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[fårsla:´g(ə)n]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
etter middelnedertysk vorslagen, opprinnelig perfektum partisipp av vorslān, se forslå; betydningen antagelig utgått fra sik vorslān 'gjemme seg bort'
BETYDNING OG BRUK
nå sjelden
 listig
; lur
; utspekulert
EKSEMPEL
  • slu og forslagen
SITATER
  • de selvsamme øjne; de selvsamme læber; – ikke fuldt så dorsk; lidt mere forslagen
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 172)
  • hun var den viltreste og mest forslagne [eleven]
     (Peter Egge Almue 7 1891)
  • han var en feig og daarlig fyr, men saa muntert forslagen
     (Knut Hamsun Segelfoss By I 141 1915)
  • det er forslagne folk, vi har at gjøre med
     (Øvre Richter Frich Den gyldne pest (1914) 107)
  • han var en ualminnelig frekk, forslagen og flittig forfalsker
     (Wilhelm Munthe Litterære falsknerier 115 1942)
  • Arnoldus kom løpende med små skritt bak dem. Han lignet en forslagen faun
     (Johan Borgen Jenny og påfuglen 156 1949)
  • jeg er et ondt og forslagent menneske som bærer på dystre hemmeligheter
     (Bergljot Hobæk Haff Sigbrits bålferd LBK 1999)
  • hun må være temmelig forslagen
     (Odd Selmer Og verden var som ny LBK 1992)